noe trist
du blir trist på kveldene
nettene
og kveldene
det bare renner inn i deg
det triste
som om noen åpner en kran
som om noen løfter et fat
og holder det inntil deg
noen skvulper og dråper og drypper det triste
inn i deg
du sitter rett opp og ned
og kjenner det
her kommer det
i kveld
i natt
sånn er det:
huset raser
rommet raser
stolen, bordet, senga
alt raser
du tar i det og det raser
eller: det som raser tar i deg
et lite puff
så vidt en berøring
så i knas
så åpner kranen
så skvulper det i deg
og du hører ingenting
og du ser ingenting
og du tenker at det livet du trodde skulle begynne
sånn omtrent nå
må vente litt
og det er en vanskelig ting å si til et liv
at det må vente
men det er det du sier
og så må du sove
og så må du våkne
våkne som i en annen
våkne og vite
at det ikke er du som våkner
sånn omtrent er det
Nils-Øivind Haagensen - noe trist.
Lånt fra Adressebøkene, Cappelen 2005.
mandag 13. januar 2014
mandag 10. juni 2013
"Hvor skal vi gjøre av dem?"
"Der det er hjerterom, er det husrom. Er man glad i bøker, finner man rom for dem. Om så i et trappetrinn, eller bak et trappetrinn. Under sengen. Over vinduet. I vinduskarmen. Man setter dem dobbelt i bokhyllen hvis den er dyp nok. Man setter to hyller mot hverandre med kortsiden inn mot en felles vegg - eller bolter dem fast i taket. Men aller først prioriterer ekte bokelskere å bruke veggplass som tross alt finnes, til nettopp bokhyller! Sånn er det. Så enkelt. Og så vanskelig."
Se artikkelen her: http://www.osloby.no/shopping/Hyller-i-en-boklos-tid-7222494.html#.UbWMfOdM9nw
Bilde lånt fra: http://stagetecture.com/2012/11/how-to-find-clever-storage-under-your-stairs/#sthash.6R0Ala91.dpbs
onsdag 3. april 2013
Marianne Clementine - "Bilydar".
eg skuldar på dei siste
tause månadene
men det er noko meir
eg har ein fugleflokk i
fingertuppane
brølande varm munn
og eit røvardotterbehov
for å springe berrføtt
inn i skogen
og angripe frå alle kantar
(S. 11.)
Først lyttet til på Oslo Bokfestival. Deretter lånt på biblioteket. Bokhandelen neste, denne dama har TALENT!
Etiketter:
Dikt,
Forlaget Oktober 2012.,
Marianne Clementine: Bilydar
søndag 25. november 2012
Jeg tror kanskje jeg har begynt å tro på noe jeg egentlig ikke tror på.
"Vannmannen" av Per Henrik Gullfoss.
"Vannmannen er et tegn som er preget av mange planer og ideer. De har ofte store forestillinger om hvordan livet og virkeligheten skal og bør være. En del Vannmenn blir litt skuffet fordi livet ikke lever opp til deres forventninger."
"Vannmenn har lett for å leve i fremtiden. De har visjoner og forestillinger og har en slags genuin glede over og tro på det som skal komme. En Vannmann som har mistet troen på fremtidens muligheter og menneskets evne til å forbedre seg, er en lite lykkelig Vannmann."
"Viktige karakteristikker er behovet for frihet, behovet for å kunne skape og utfolde seg og behovet for å formidle og dele ideer og kunnskap."
"De går sine egne veier og gjør sine egne erfaringer og foretrekker å skape sin egen utgave av virkeligheten. De tenker mye og prøver gjerne å sette sammen puslespillet."
"Vannmenn kan være forståelsesfulle ovenfor de problemer de selv forstår og opplever, men de har problemer med å forstå andres svakheter."
"Vannmenns forsvar er stort sett å la være å blande seg inn i noe. De driver med sitt og krever å få være i fred."
"Vannmenn lar seg egentlig angripe bare når de selv ønsker å forandre seg."
...
"Vannmannkvinnen elsker det uventede, hun liker menn som kan overraske, og spesielt ta henne med til nye opplevelser på ukjente steder med ukjente mennesker."
"Hvis du er ute etter en venn som du også kan ha det spennende med på livets reise, er Vannmannkvinnen et godt valg. Du vet aldri helt hva du har, og aldri helt hva du får, men livet blir aldri kjedelig."
mandag 24. september 2012
Nils Øivind Haagensen - "God morgen og god natt".
Min helt har kommet med ny diktsamling.

Fortsettelse følger.
Gunn Marit Nisja - "Naken i hijab".

"Ypperlig om vanskelig kjærlighet, eksotiske land og familiebånd."
Victoria Amundsen, ARK.
Live drar på venninnetur til Egypt, og blir forelska. Hun gifter seg, og skriver under på en ekteskapskontrakt skrevet på et språk hun ikke forstår. Ektemannen Kareem viser seg å være en helt annen enn den hun først trodde, og setter til slutt livet til både Live og det nyfødte barnet deres på spill.
"Til slutt reiste han seg opp og løftet valpen, bar henne over skuldra som om hun var en liten baby. Jeg la hodet tilbake på stråmatta og fulgte han med øynene der han gikk mot rekkverket. Med slørete blikk og et smil om munnen studerte jeg ryggtavla hans, og jeg møtte den vesle hundens fløyelsbrune øyne over skuldra hans.
Det neste jeg hørte var Pipers hjelpeløse hyl, som ble klippet tvert av da hun traff brolegningen på gårdsplassen, tre etasjer under." (s. 101).
Slik tegner Gunn Marit Nisja den første ubehagelige scenen i boka, og deretter kommer de som perler på en snor. Utdraget ovenfor er fra bryllupsnatta, da Kareem uten forvarsel "mister" den lille valpen ut fra tredje etasje. Årsak? Den forstyrret dem.
Opptil flere ganger lar jeg meg provosere av hovedpersonens naivitet. Samtidig er det jo kjent at forelskelse gjør blind - og trolig må man vel være i hennes sko for fullt ut å kunne forstå avgjørelsene.
Boka er, etter min mening, ikke av høy litterær kvalitet. Språket er greit og virkemidlene få. Men handlingen er fengende på sitt vis, og jeg lot meg rive med. En gang i blandt er det jo godt å lese en bok der hovedfokuset ligger på handlingen, og der denne alene drar meg fremover. Særlig med mitt "yrkesskadede" hode, som skal analysere alt opp og ned og i mente;)
--------------------------------------------------------------------------------------
Litt om boka:
"Live reiser sammen med en venninne på en etterlengtet ferie til det eksotiske Egypt. Det blir en reise som skal treffe Live rett i hjertet. En overveldende romanse utvikler seg mellom henne og den lokale Kareem. Men valgene Live nå tar, skal komme til å sende henne i møte med et Egypt hun ikke kjenner, et tradisjonsbundet samfunn som stadig ligger og gnager mot den skinnende turistkulturen i Luxor by. En forelsket Live gifter seg med Kareem og flytter inn i hans familiehjem, etter å ha skrevet under på en ekteskapskontrakt som blir fatal. Det tar ikke lang tid før hun er fanget i hijab, og finner seg i handlinger fra Kareem som hun aldri ville akseptert i Norge. Etter å ha født sin datter forstår Live at hun må flykte fra en kultur som truer med å ødelegge både henne og den nyfødte ungen." (Hentet fra forlagets nettside)
Litt om forfatteren:
"Gunn Marit er bosatt i Modum hvor hun er avdelingsleder på Blaafarveværket. Hennes debutroman Naken i hijab bygger på hennes egne erfaringer og observasjoner fra flere år i Egypt." (Hentet fra forlagets nettside)
lørdag 2. juni 2012
Til Roma med bøker i veska.
Hei og hopp, godtfolk!
Eksamen er straks overstått, og jeg kan igjen begynne å velge hva jeg skal lese... Hallelujah;)
Har tilbragt en del tid sittende på gulvet foran bokhylla, for man må jo ta med seg de riktige bøkene på tur! Resultatet ser dere her:
Eksamen er straks overstått, og jeg kan igjen begynne å velge hva jeg skal lese... Hallelujah;)
Har tilbragt en del tid sittende på gulvet foran bokhylla, for man må jo ta med seg de riktige bøkene på tur! Resultatet ser dere her:
Elsker, elsker, elsker denne boka. Blir aldri lei. Og har sikkert lest den fem-seks ganger, men kun en gang fra perm til perm. Det skal nå gjøres igjen, og jeg gleder meg!
"til alle som legger igjen tegneseriene sine på kafebord hvor som helst i verden, til alle som leser og løper, til alle som stoler på ingenting og alt, til alle som vet at verden er både trist og vakker" (dedikasjon)
Denne handler om det hemmelige kjærlighetsforholdet mellom Johan Sebastian Wellhaven og Camilla Wergeland (senere Collett), og en tredjeperson kalt Bernhard Herre, håpløst forelsket i Camilla.
"Hun åpner meg opp, hun åpner meg opp og flår meg fullstendig naken, hva skal jeg gjøre, hva skal jeg gjøre med det?" (s. 35)
Språket er FANTASTISK.
Roma, here we come!
Abonner på:
Innlegg (Atom)