"Ansiktet hennes var som skapt for å smile."
Murakamis tittel er hentet fra sangen "Norwegian Wood":
I once had a girl, or should I say, she once had me...
She showed me her room, isn't it good, norwegian wood?
She asked me to stay and she told me to sit anywhere,
So I looked around and I noticed there wasn't a chair.
I sat on a rug, biding my time, drinking her wine
We talked until two and then she said, "It's time for bed"
She told me she worked in the morning and started to laugh.
I told her I didn't and crawled off to sleep in the bath
And when I awoke, I was alone, this bird had flown
So I lit a fire, isn't it good, norwegian wood?
(John Lennon/ Paul McCartney)
Og la meg bare legge til; hvor RÅ er ikke denne sangteksten?! Hun ber ham om å gå hjem, han avviser det hele, legger seg til å sove i badekaret - og når jenta er borte morgenen etter setter han fyr på leiligheten hennes?! (Kødder du med meg, så kødder jeg med deg...)
Alle som kjenner meg godt, vet at jeg har en fremgangsmåte når jeg leser bøker. Øverst på sidene setter jeg et eseløre som bokmerke, etter hvert som jeg beveger meg fremover i teksten. Dette er jo både vanlig og greit;) Nederst på sidene derimot, setter jeg et eseløre hver gang jeg kommer over noe jeg synes er merkverdig. Det kan være en kul setning, et godt poeng, noe fint, noe morsomt, noe trist, noe jeg ikke skjønner i det hele tatt, og så videre. Dermed er det lett å se på bøkene i bokhylla mi om jeg likte de eller ikke. Og denne romanen - ga meg et eseløre-problem. For hvor mange eselører er det egentlig plass til..?
På mange måter minner denne romanen meg om "Buzz Aldrin - hvor ble det av deg i alt mylderet?", nettopp fordi ingen er helt okei. Og det er godt å lese enda en bok der ingen er helt på stell, for det er jo nettopp slik det er i det virkelige livet. Det tenker jeg faktisk stadig mer på; alle har jo noe..?
Norwegian Wood ga meg merker, merker som ikke går bort. Fine merker, trise merker, glade merker. Tåremerker og lattermerker.
LES DEN.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Om boka:
"I Haruki Murakamis kanskje mest kjente bok hører Toru Watanabe Beatles-melodien ”Norwegian Wood” over høyttalerne på et fly, og kastes tilbake i tid til studiedagene i Tokyo på slutten av sekstitallet. Studentopprøret er i gang, men Watanabe er mest opptatt av vennene, studentlivet – og den store kjærligheten."
Om forfatteren:
Haruki Murakami er en av vår tids mest kjente og populære forfattere. Han er født i Kyoto i Japan, og studerte teatervitenskap ved universitetet i Waseda. Før han slo gjennom som forfatter, drev han jazzbaren Peter Cat i Tokyo. Han har oversatt en rekke moderne amerikanske forfattere til japansk, bl.a. F. Scott Fitzgerald, Truman Capote, Raymond Carver, Raymond Chandler, John Irving og J.D. Salinger. Haruki Murakami har vunnet flere litterære priser, blant annet Franz Kafka-prisen og den prestisjetunge Frank O’Connor International Short Story Award. Bøkene hans er oversatt til over 40 språk.
