"Det var som om den aksen av virkelighet som verden vanligvis dreide rundt, var borte. Fargene føltes unaturlige, og detaljene var dårlig utført. Veggene var laget av pappmasjé og stjernene av aluminiumsfolie. Overalt kunne du se limet og spikrene som holdt det hele sammen." (s. 102)
K elsker Sumire. Sumire som går med altfor stor tweedjakke, og til stadighet
ringer fra telefonkiosken midt på natta. Sumire som "bor med et minimum av
møbler og et maksimum av bøker" (s. 17). Kroppen hans bevrer ved siden av
henne. Og han stiller alltid opp. Alltid. Uansett hva det måtte være.
Én dag er Sumire borte.
(...)
Haruki Murakami har evnen til å dra meg med inn i sin verden. Jeg har fundert
mye på hva som gjør skrivingen hans så spesiell. Hvorfor han tar meg med.
Hvorfor jeg letter fra stolen og flyr avgårde, opp, opp og bort, uten at jeg
selv kan styre det. Svaret er ikke enkelt.
Men kanskje er det det som er selve definisjonen på en god
forfatter. Magnetkraften.
Og den fungerer jo selvfølgelig forskjellig på hver og en av
oss, heldigvis. Jeg kan i alle fall si, med stor sikkerhet, at Murakami treffer meg.
Mye av det ligger nok i hans evne til å skildre personligheter. Jeg føler at
jeg blir kjent med karakterene, og det på en delikat og dyptpløyende måte. Det er ensomt, stillferdig og melankolsk. Ingenting er tilfeldig. Verken utseender, replikker, tankereferater eller
handlinger. Jeg liker det.
"Jeg våknet av at jeg kaldsvettet. Skjorta klebet seg klamt til brystet mitt. Kroppen var tung, beina hovne, og jeg følte meg som om jeg hadde drukket en himmel full av gråvær." (s. 103).
Noen av
eselørene i "Elskede sputnik".
"Jeg følte meg som et betydningsløst insekt som klamret
seg til en høy steinmur på en stormfull natt, uten grunn, uten plan, og uten
overbevisning." (s.
93.)
--------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kort om boka:
Tjueto år gamle Sumire er forelsket i Miu, en sytten år
eldre kvinne. Men mens Miu er glamorøs og suksessrik, kler Sumire seg i svære
boots og en altfor stor brukt tweedjakke, og drømmer om å bli forfatter. Hun
sitter i timevis på telefonen med bestevennen K og snakker om de store
spørsmålene i livet. Hva er meningen med litteraturen, hva er egentlig seksuell
tiltrekning, og burde hun fortelle Miu hva hun føler for henne? K, som selv har
vært forelsket i Sumire i flere år, forsøker å gi råd så godt han kan. Så en
dag ringer en desperat Miu ham fra en liten gresk øy. Noe uforklarlig har
skjedd med Sumire, og hun trenger hans hjelp.
Elskede Sputnik er en medrivende roman og en lavmælt og
dyptborende kjærlighetsfortelling, der mysteriet brått oppstår midt i det
hverdagslige.
