Haagensen slår til igjen. (Sånn. Akkurat sånn.)

noe trist

du blir trist på kveldene
nettene
og kveldene
det bare renner inn i deg
det triste
som om noen åpner en kran
som om noen løfter et fat
og holder det inntil deg
noen skvulper og dråper og drypper det triste
inn i deg

du sitter rett opp og ned
og kjenner det
her kommer det

i kveld
i natt

sånn er det:
huset raser
rommet raser
stolen, bordet, senga
alt raser
du tar i det og det raser
eller: det som raser tar i deg
et lite puff
så vidt en berøring
så i knas
så åpner kranen
så skvulper det i deg

og du hører ingenting
og du ser ingenting
og du tenker at det livet du trodde skulle begynne
sånn omtrent nå
må vente litt
og det er en vanskelig ting å si til et liv
at det må vente
men det er det du sier

og så må du sove
og så må du våkne
våkne som i en annen
våkne og vite
at det ikke er du som våkner
sånn omtrent er det

Nils-Øivind Haagensen - noe trist. 
Lånt fra Adressebøkene, Cappelen 2005.