Så har det altså endelig skjedd igjen. Camilla har løpt til bokhandelen, denne gangen hånd i hånd med lillegutt. Den er så god den følelsen, når man løper dit fordi man bare MÅ ha med seg noe hjem! Det er liksom noe annet enn å rusle innom for å kikke litt i hyllene...
Så vi løp, lillegutt og jeg, forbi både Tassen-bøker og fargestifter, gavebånd og sparebøsser. Gutten min roper forresten "oi, oi, oi!" til hver eneste bok han ser, og jeg tar det som et godt tegn på at han vil følge i mors og fars fotspor i tidlig alder;) Den store begivenheten denne gangen var selvfølgelig en ny roman av helten over alle helter, Nils-Øivind Haagensen!
Selv om jeg leter litt etter lese-ro om dagen, har jeg fått kikket på de første sidene allerede. Satser på at Haagensen utfører den magien han pleier og lar sidene fly;) Romanen heter "Er hun din?", og er i følge forlagets omtale en "lysende, varm og vakker roman om et usedvanlig vennskap".
Jeg gleder meg til å lese, og til å fortelle mer om den underveis!
Camilla leser.
Opplevelser, tanker og ideer - sett med lesebriller.
mandag 26. september 2016
tirsdag 20. januar 2015
me Tarzan, you Jane
jeg har regna litt på det
og det jeg liker aller best
er nok smilet ditt
når det vekker meg om morgenen
når det kysser meg før det er godt å bli kyssa
latteren som er der fra før du våkner
som om den har stått og gått hele natta
som en lommeradio på nattbordet
som vi glemte å slå av
eller når jeg våkner om natta
viklet inn i de lange beina dine
de passer på meg i søvne
slik baderingen gjorde meg trygg på dypet
før jeg lærte å svømme
og jeg må kle deg av meg
for å sove videre
men som oftest blir jeg bare liggende
tenker at denne knuten
skal jeg ikke løsne på
denne knuten skal jeg knyte dobbelt
Pål Angelskår - "I sommer skal jeg gifte meg med Cecilie".
Flamme Forlag 2011.
og det jeg liker aller best
er nok smilet ditt
når det vekker meg om morgenen
når det kysser meg før det er godt å bli kyssa
latteren som er der fra før du våkner
som om den har stått og gått hele natta
som en lommeradio på nattbordet
som vi glemte å slå av
eller når jeg våkner om natta
viklet inn i de lange beina dine
de passer på meg i søvne
slik baderingen gjorde meg trygg på dypet
før jeg lærte å svømme
og jeg må kle deg av meg
for å sove videre
men som oftest blir jeg bare liggende
tenker at denne knuten
skal jeg ikke løsne på
denne knuten skal jeg knyte dobbelt
Pål Angelskår - "I sommer skal jeg gifte meg med Cecilie".
Flamme Forlag 2011.
fredag 28. februar 2014
Haruki Murakami - "Elskede Sputnik".
"Det var som om den aksen av virkelighet som verden vanligvis dreide rundt, var borte. Fargene føltes unaturlige, og detaljene var dårlig utført. Veggene var laget av pappmasjé og stjernene av aluminiumsfolie. Overalt kunne du se limet og spikrene som holdt det hele sammen." (s. 102)
K elsker Sumire. Sumire som går med altfor stor tweedjakke, og til stadighet
ringer fra telefonkiosken midt på natta. Sumire som "bor med et minimum av
møbler og et maksimum av bøker" (s. 17). Kroppen hans bevrer ved siden av
henne. Og han stiller alltid opp. Alltid. Uansett hva det måtte være.
Én dag er Sumire borte.
(...)
Haruki Murakami har evnen til å dra meg med inn i sin verden. Jeg har fundert
mye på hva som gjør skrivingen hans så spesiell. Hvorfor han tar meg med.
Hvorfor jeg letter fra stolen og flyr avgårde, opp, opp og bort, uten at jeg
selv kan styre det. Svaret er ikke enkelt.
Men kanskje er det det som er selve definisjonen på en god
forfatter. Magnetkraften.
Og den fungerer jo selvfølgelig forskjellig på hver og en av
oss, heldigvis. Jeg kan i alle fall si, med stor sikkerhet, at Murakami treffer meg.
Mye av det ligger nok i hans evne til å skildre personligheter. Jeg føler at
jeg blir kjent med karakterene, og det på en delikat og dyptpløyende måte. Det er ensomt, stillferdig og melankolsk. Ingenting er tilfeldig. Verken utseender, replikker, tankereferater eller
handlinger. Jeg liker det.
"Jeg våknet av at jeg kaldsvettet. Skjorta klebet seg klamt til brystet mitt. Kroppen var tung, beina hovne, og jeg følte meg som om jeg hadde drukket en himmel full av gråvær." (s. 103).
Noen av
eselørene i "Elskede sputnik".
"Jeg følte meg som et betydningsløst insekt som klamret
seg til en høy steinmur på en stormfull natt, uten grunn, uten plan, og uten
overbevisning." (s.
93.)
--------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kort om boka:
Tjueto år gamle Sumire er forelsket i Miu, en sytten år
eldre kvinne. Men mens Miu er glamorøs og suksessrik, kler Sumire seg i svære
boots og en altfor stor brukt tweedjakke, og drømmer om å bli forfatter. Hun
sitter i timevis på telefonen med bestevennen K og snakker om de store
spørsmålene i livet. Hva er meningen med litteraturen, hva er egentlig seksuell
tiltrekning, og burde hun fortelle Miu hva hun føler for henne? K, som selv har
vært forelsket i Sumire i flere år, forsøker å gi råd så godt han kan. Så en
dag ringer en desperat Miu ham fra en liten gresk øy. Noe uforklarlig har
skjedd med Sumire, og hun trenger hans hjelp.
Elskede Sputnik er en medrivende roman og en lavmælt og
dyptborende kjærlighetsfortelling, der mysteriet brått oppstår midt i det
hverdagslige.
mandag 13. januar 2014
Haagensen slår til igjen. (Sånn. Akkurat sånn.)
noe trist
du blir trist på kveldene
nettene
og kveldene
det bare renner inn i deg
det triste
som om noen åpner en kran
som om noen løfter et fat
og holder det inntil deg
noen skvulper og dråper og drypper det triste
inn i deg
du sitter rett opp og ned
og kjenner det
her kommer det
i kveld
i natt
sånn er det:
huset raser
rommet raser
stolen, bordet, senga
alt raser
du tar i det og det raser
eller: det som raser tar i deg
et lite puff
så vidt en berøring
så i knas
så åpner kranen
så skvulper det i deg
og du hører ingenting
og du ser ingenting
og du tenker at det livet du trodde skulle begynne
sånn omtrent nå
må vente litt
og det er en vanskelig ting å si til et liv
at det må vente
men det er det du sier
og så må du sove
og så må du våkne
våkne som i en annen
våkne og vite
at det ikke er du som våkner
sånn omtrent er det
Nils-Øivind Haagensen - noe trist.
Lånt fra Adressebøkene, Cappelen 2005.
du blir trist på kveldene
nettene
og kveldene
det bare renner inn i deg
det triste
som om noen åpner en kran
som om noen løfter et fat
og holder det inntil deg
noen skvulper og dråper og drypper det triste
inn i deg
du sitter rett opp og ned
og kjenner det
her kommer det
i kveld
i natt
sånn er det:
huset raser
rommet raser
stolen, bordet, senga
alt raser
du tar i det og det raser
eller: det som raser tar i deg
et lite puff
så vidt en berøring
så i knas
så åpner kranen
så skvulper det i deg
og du hører ingenting
og du ser ingenting
og du tenker at det livet du trodde skulle begynne
sånn omtrent nå
må vente litt
og det er en vanskelig ting å si til et liv
at det må vente
men det er det du sier
og så må du sove
og så må du våkne
våkne som i en annen
våkne og vite
at det ikke er du som våkner
sånn omtrent er det
Nils-Øivind Haagensen - noe trist.
Lånt fra Adressebøkene, Cappelen 2005.
mandag 10. juni 2013
"Hvor skal vi gjøre av dem?"
"Der det er hjerterom, er det husrom. Er man glad i bøker, finner man rom for dem. Om så i et trappetrinn, eller bak et trappetrinn. Under sengen. Over vinduet. I vinduskarmen. Man setter dem dobbelt i bokhyllen hvis den er dyp nok. Man setter to hyller mot hverandre med kortsiden inn mot en felles vegg - eller bolter dem fast i taket. Men aller først prioriterer ekte bokelskere å bruke veggplass som tross alt finnes, til nettopp bokhyller! Sånn er det. Så enkelt. Og så vanskelig."
Se artikkelen her: http://www.osloby.no/shopping/Hyller-i-en-boklos-tid-7222494.html#.UbWMfOdM9nw
Bilde lånt fra: http://stagetecture.com/2012/11/how-to-find-clever-storage-under-your-stairs/#sthash.6R0Ala91.dpbs
onsdag 3. april 2013
Marianne Clementine - "Bilydar".
eg skuldar på dei siste
tause månadene
men det er noko meir
eg har ein fugleflokk i
fingertuppane
brølande varm munn
og eit røvardotterbehov
for å springe berrføtt
inn i skogen
og angripe frå alle kantar
(S. 11.)
Først lyttet til på Oslo Bokfestival. Deretter lånt på biblioteket. Bokhandelen neste, denne dama har TALENT!
Etiketter:
Dikt,
Forlaget Oktober 2012.,
Marianne Clementine: Bilydar
søndag 25. november 2012
Jeg tror kanskje jeg har begynt å tro på noe jeg egentlig ikke tror på.
"Vannmannen" av Per Henrik Gullfoss.
"Vannmannen er et tegn som er preget av mange planer og ideer. De har ofte store forestillinger om hvordan livet og virkeligheten skal og bør være. En del Vannmenn blir litt skuffet fordi livet ikke lever opp til deres forventninger."
"Vannmenn har lett for å leve i fremtiden. De har visjoner og forestillinger og har en slags genuin glede over og tro på det som skal komme. En Vannmann som har mistet troen på fremtidens muligheter og menneskets evne til å forbedre seg, er en lite lykkelig Vannmann."
"Viktige karakteristikker er behovet for frihet, behovet for å kunne skape og utfolde seg og behovet for å formidle og dele ideer og kunnskap."
"De går sine egne veier og gjør sine egne erfaringer og foretrekker å skape sin egen utgave av virkeligheten. De tenker mye og prøver gjerne å sette sammen puslespillet."
"Vannmenn kan være forståelsesfulle ovenfor de problemer de selv forstår og opplever, men de har problemer med å forstå andres svakheter."
"Vannmenns forsvar er stort sett å la være å blande seg inn i noe. De driver med sitt og krever å få være i fred."
"Vannmenn lar seg egentlig angripe bare når de selv ønsker å forandre seg."
...
"Vannmannkvinnen elsker det uventede, hun liker menn som kan overraske, og spesielt ta henne med til nye opplevelser på ukjente steder med ukjente mennesker."
"Hvis du er ute etter en venn som du også kan ha det spennende med på livets reise, er Vannmannkvinnen et godt valg. Du vet aldri helt hva du har, og aldri helt hva du får, men livet blir aldri kjedelig."
Abonner på:
Innlegg (Atom)